Anna er fast bestemt på at det er Johan hun vil leve sammen med, samtidigstikker det vondt i henne at Søren har funnet seg et annet sted å bo.
Etter et besøk på kontoret skjer det som ikke skulle skje i hennes tilstand.
En isende frykt jaget gjennom henne, og svetten brøt ut i pannen. Er det nå jeg mister ungen?
– Er du våken, Anna? Ansiktet til Søren var blekt og fordreid i en fortvilet grimase.
– Hva skjedde? spurte hun da smertene ga seg noe, selv om hun godt kunne huske å ha snublet i trappen og falt ned de siste trinnene. Prøvende tok hun seg til magen.
