Barnas Beste: Året rundt

Tor Åge Bringsværd (f.1939) vokste opp i Skien, men har store deler av sitt voksne liv bodd i Hølen, en liten, hemmelige landsby nord for Moss. Bringsværd er en av våre mest produktive og allsidige forfattere og dramatikere. Siden debuten i 1967 har han skrevet over 350 bøker. Han har høstet strålende kritikker og er tildelt en rekke prestisjefylte priser, som Kritikerprisen, Rivertonprisen, Aschehougprisen, Doblougprisen, Riksmålsprisen og Ibsenprisen. For ulike bøker i serien Gobi ble han nominert til Nordisk råds litteraturpris hele tre ganger. Bringsværd bøker er oversatt til mer enn 20 språk, og teaterstykkene hans er oppført i mange land. Flere litteraturvitere og andre fagfolk har befattet seg med Bringsværds mangfoldige forfatterskap gjennom artikler og i ulike bøker. Tross sin godt voksne alder, har han fortsatt en svært aktiv, nyskapende og populær penn.
Bringsværds forfatterskap omfatter bøker for både voksne og barn. Og hans utgivelser dekker nærmest alle sjangere: romaner, noveller, dramatikk, bildebøker, fabler, science fiction, essay, antologier, allmenn sakprosa og skolebøker. I mange år hadde han et fruktbart samarbeid med Jon Bing. Duoen Bing & Bringsværd ble et begrep. Sammen fant de opp sjangeren "fabelprosa", som dekket deres mange og populære utgivelser innenfor fantastisk litteratur. De redigerte også en rekke antologier. Da Jon Bing dessverre døde i 2014, uttalte Bringsværd at «Det var jo ikke bare han (Jon Bing) som døde, men (også) Bing & Bringsværd».
Romanen Den som har begge beina på jorda, står stille (1974) var Bringsværd store gjennombrudd. Boken foreligger nå i ny utgave med etterord av Thomas Hylland Eriksen (2019). Både denne romanen og senere bøker – med sin humor og lune anarkisme - har påvirket mange yngre forfattere. En rekke romaner, og nesten 50 år senere ga han ut Den himmelske makrell (2023), nok en underholdende, klok og fantasieggende science fiction-roman. Den kritikerroste og selvbiografiske Mens jeg har dere her (2019) skiller seg fra mye annet fra Bringsværds mangslungne hånd; en humoristisk. reflekterende dagbok om å eldes, skrevet i det forfatteren kaller "en sosialrealistisk, sludrende tone". Dette etter hvert så kjente sitatet "Det var aldri lett å hoppe etter Wirkola, men det er enda vanskeligere å dø etter Per Fugelli.", skriver seg fra omtalte bok, som Harald Aano i Stavanger Aftenblad beskriver slik:
"En gammel grinebiters vidunderlige livsglede (...) en av de morsomste og vakreste bøkene jeg har lest på lenge."
I de senere år har Bringsværd igjen også viet seg til eventyr, myter og folketro fra hele verden i bøkene VOV (2018), HYPP (2019), Hellige dyr (2020), Mikkel (2021), Gråbein (2022) og Med nebb og klør (2023), der hunden, hesten, reven, ulven og fuglene står i interessant fokus.

I en alder av 83 år debuterte han som ungdomsbokforfatter med den dystopiske romanen La oss velte hele byen (2024).

I tillegg til en lang rekke bildebøker, blant annet om vår gamle gudelære, flere andre frittstående barnebøker og Leseløver (lettlestbøker for barn), står Bringsværd bak blant annet de populære seriene om Tambar, Ruffen, Karsten og Petra - og den lille elefanten Kokos. Alle bøkene om Karsten og Petra og Kokos er illustrert av Anne Holt. Bringsværd har også gjendiktet og oversatt klassikere som A.A. Milnes bøker om Ole Brumm, Gunilla Bergströms bøker om Albert Åberg og Ulf Löfgrens Ludde-bøker til norsk.

Tor Åge Bringsværd skriver altså for alle aldre, og like gjerne for voksne som for barn. I medlemsbladet for Bokklubbens Barn skrev han i sin tid dette:
«Jeg skriver for barn fordi jeg liker å ha et publikum som er våkent og skarpt nok til å forstå og fornemme ting som ikke alltid lar seg forklare (...) jeg liker å ha et intelligent publikum som ikke nødvendigvis må ha alt inn med teskjeer, men som er lekent og fantasirikt nok til å henge med i svingene selv om bordet skulle løfte seg og fly ut gjennom vinduet. Barn er kloke nok til å akseptere at det finnes situasjoner der også dyr og blomster kan snakke, og forståelsesfulle nok til å innrømme også fisk og skalldyr et privatliv. Jeg skriver for barn fordi barn ikke ustanselig roper på en bruksanvisning. Det hender også at jeg skriver for et mer voksent publikum. Men det opplever jeg mest som et slit. For meg er det et spørsmål om å holde meg språklig våken. Og da vet jeg ingen bedre måte enn å holde kontakten med barn. Barn bruker nemlig ofte språket på en slik måte at det er som om vi hører ordene for første gang. Hvis vi tar oss tid til å lytte. Setninger – så duggfriske og uberørte av klisjéer – at det rent støkker i en. Det er mitt håp at hvis jeg holder kontakten med barna rundt meg, så kan jeg kanskje også holde kontakten med barnet i meg – det barn jeg en gang var, og som ennå finnes der inne, bak dobbelthaker og skjegg. Derfor ikke bare skriver jeg barnebøker. Jeg leser dem også! Helst billedbøker".

Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden
August 2024 ble Tor Åge Bringsværd utnevnt til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Det var da fjerde gang en barne- og ungdomsbokforfatter mottok St. Olavs Orden. Han ble tildelt utmerkelsen under et arrangement i Vestby kulturkvartal, og Periskop skrev da:

Etter over 80 barnebøker – og over 350 bøker totalt – samt en rekke teaterstykker og hørespill har Tor Åge Bringsværd (84) satt sitt stempel på norsk barnelitteratur og dramatikk. For sitt framifrå forfattarskap ble han av Hans Majestet Kong Harald 21. august i år utnevnt til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, og onsdag denne uken ble han tildelt utmerkelsen under et arrangement i Vestby kulturkvartal. Det var en stolt og etter eget utsagn litt svimmel forfatter som mottok hedersbevisningen. Bringsværd er en aldrende, men aldri hvilende forfatter. Bare i år gir han ut fire bøker.

Seremonien inneholdt mange taler, fra tidligere redaktører, NBU, ordføreren i Vestby og selvsagt fra hoffet. De var alle samstemte når det gjaldt Bringsværds store betydning som samtidsforfatter gjennom flere tiår, og han ble kalt «folkekjær» og «mangfoldig» på nytt og på nytt.

Anders Heger fra Cappelen Damm oppsummerte det slik:

– Tor Åges livsverk er så stort og så mangfoldig at det sprenger grensene for en normal forfatterbane både i innhold og form. Det spenner over minst fem – og et utall ukjente – litterære sjangre. Det dekker hele spekteret: De eldste mytene han har formidlet er fra før skriften ble oppfunnet, og de dristigste framtidsvisjonene han har tegnet opp er tusenvis av år inn i framtiden.

– Det er så lett å se seg blind på ett av de mange sidesporene i dette livsverket at man mister blikket for hva han egentlig gjør, og har gjort hele tiden – i hver store roman, hver lille illustrerte barnebok, hvert radioskuespill, tegneserie eller teateroppsetning, hver fremmed religionshistorie han inviterer oss inn i, hver samling av utrolige beretninger og myter fra verden utenfor. Han holder – igjen og igjen – eventyret levende, og uten det er vi ingenting, avsluttet Heger.

Svenske Astrid Lindgren (1907 – 2002) en av verdens mest kjente, anerkjente og leste barnebokforfattere. Bøkene hennes er oversatt til rundt hundre språk. De fleste har for lengst blitt klassikere. Mange er dramatisert for scenen, og har blitt populære filmer og TV-serier, som Brødrene Løvehjerte, Ronja Røverdatter, Emil fra Lønneberget og historiene om Pippi. Astrid Lindgren mottok utallige priser, utmerkelser og hederbevisninger for sitt forfatterskap. Blant annet ble hun utnevnt til æresdoktor ved Linköpings universitet og tildelt Svenska Akademiens gullmedalje.
Astrid Lindgren vokste opp i sjarmerende Vimmerby, i Kalmar len i Småland. Hun har beskrevet barndommen som kjærlig, trygg og god, med mor og far og tre søsken. Faren bestyrte driften på en prestegård. Mange av Astrid Lindgrens bøker er inspirert av oppveksten på en bondegård, i en liten grend, og i et oversiktiglig og livlig småbymiljø med mange originaler.
Forfatterkarrieren startet for alvor med historien om Pippi Langstrømpe, som ble en av Astrid Lindgrens største suksesser. En kveld i 1941 ville den lille datteren Karin veldig gjerne at moren skulle fortelle om en jente som het nettopp Pippi Langstrømpe, et navn Karin fant på der og da. Og dermed ble historien om den modige, selvstendige, sterke og ikke minst generøse jenta født - lenge før Kvinnekamp og likestilling ble satt på dagsorden. Ikke bare Karin, men også hennes lekekamerater, ville høre om Pippi, igjen og igjen. Etter hvert ble historien skrevet ned, og i 1945 vant Astrid Lindgren 1. prisen i en barnebokkonkurranse i regi av Rabén & Sjögrens förlag med sitt Pippi-manus. Året før hadde hun vunnet 2. plass for boken Britt-Mari letter sitt hjerte i en jentebok-konkurransen. Og året etter, i 1946, fikk hun delt 1. plass i en konkurranse om detektivbøker for ungdom med Mesterdetektiven Blomkvist. For en start på et forfatterskap! Siden skrev hun bortimot 40 barnebøker i tillegg til en rekke bildebøker, teaterstykker og viser. Hun sto også bak flere filmmanus, radio- og TV-serier. I tillegg til å være en produktiv barnebokforfattere, jobbet Astrid Lindgren i nærmere 25 år som barnebokredaktør for sitt eget forlag, Raben & Sjögren.
Astrid Lindgren skrev bøker for barn i alle aldre. Hun hadde et blikk, en klokskap og et varmt hjerte for små mennesker. Og en særdeles frodig fantasi og fortellerglede. Hun skrev levende om folkeliv, og om barndom og oppvekst av mange slag. Hun skildret både idyllisk, oppfinnsom og vill lek (Ida i flaggstangen!), og underfundig morskap, der smarte barn vinner over dumme voksne (Pippi som hamler opp med to velvoksne innbruddstyver!). Hun skrev om vennskap, om kampen mellom gode og onde krefter, og om sykdom og død. Hun kunne skrive humrende morsomt og med det dypeste alvor. Og hun skrev alltid overbevisende og troverdig, enten Pippi løfter en hest eller leseren blir tatt med til eventyrlandet Nangijala. Karakterene er lette å indentifisere seg med, enten hen heter Lotta, Madikcen/Marikken, Pippi, Tjorven, Emil, Rasmus, Kavring eller Karlson på taket.
Astrid Lindgrens store sorg i livet var at hun måtte sette sønnen Lars i fosterhjem. Bare 18 år gammel ble hun gravid med redaktøren i lokalavisden der hun jobbet. Han var mye eldre og gift, men ville gifte seg med den unge Astrid. Hun takket nei, selv om det å bli alenemor på den tiden var krevende. Hun fant gode fosterforeldre til lille Lars, tok sekretærutdanning og fikk seg jobb i Stockholm. Her traff hun Sture Lindgren, som skulle bli hennes mann. De fikk datteren Karin sammen, og endelig kunne hun hente hjem sønnen Lars.
På spørsmålet om hvorfor Astrid Lindgren valgte å skrive for barn, skal hun ha svart at det blant annet var for å pleie barnet i seg og at hun håpet at barn som leste bøkene hennes både ville få det litt morsommere i livene sine - og få et mer menneskevennlig, livsvennlig og demokratisk grunnsyn. Hun skrev helst om det kjente, som å være bondebarn i en liten grend og vokse opp i en oversiktlig småby. Derfor hadde hun rundt 30 somre bak seg i den svenske skjærgården før hun tok sjanens på å skrive Vi på saltkråkan. Og 60 års botid i Stockholm før "byfenomenet" Karlson på taket, så dagens lys.

Elsa Beskow (1874-1953) ble født i Stockholm, med pikenavnet Maartman. Hennes norske far, Bernt Andreas Maartman, kom fra Sørlandet, nærmere bestemt Flekkefjord. Elsa Beskow bestemte seg tidlig for å bli tegner. Hun utdannet seg til å bli tegnelærer, og giftet seg også med en lærer, teologen Natanael Beskow. Sammen fikk de seks barn. I 1894 publiserte hun sine første, egne arbeider i barnebladet Jultomten. Tre år senere, i 1897, debuterte hun med bildeboken, Sagan om den lilla, lilla gumman. Sitt store gjennombrudd som bildebokskaper fikk hun i 1901 med klassikeren, Puttes eventyr i blåbærskogen. Senere kom de populære bøkene om Tante Grønn, Tante Brun og Tante Fiolett. Totalt utga Elsa Beskow nærmere 80 ulike titler. Hennes siste bok ble utgitt i 1952, et år før hun døde.
En tematikk som går igjen i mange av Elsa Beskows fortellinger er forholdet mellom barn og voksne, og gjennom dette barns selvstendiggjøring, utvikling og vekst. Illustrasjonene i bøkene hennes er fargerike, store og utfallende, med vakre detaljer fra naturen. Historiene som fortelles har ofte effektfulle og gjenkjennelige elementer fra eventyrenes verden. Stilen er muntlig og i tråd med gammel fortellertradisjon, slik vi kan forestille oss at Elsa Beskow fortalte historier til sine egne barn og barnebarn. Mange foreldre og besteforeldre husker Beskows bøker fra egen oppvekst. Fortsatt har stadig nye generasjoner barn glede av bildebøkene hennes, og av lydbøkene som også er finnes. Elsa Beskow og hennes bøker er kjent og anerkjent langt utenfor Sveriges grenser.

Andrea Bræin Hovig (f.1973) er skuespiller og barnebokforfatter. Hun vært ansatt ved flere norske teatre, for tiden ved Nationaltheatret. Bræin Hovig har også medvirket i en rekke filmer og tv-serier. I 2000 mottok hun Anders Jahres kulturpris, og i 2003 gav hun ut musikalplaten "Hjertetvinner".

Ingvild Rishøi (f.1978) er utdannet journalist. Hun har jobbet som featurejournalist i Dagbladet Fredag, barneradioen i P2 og Dagens Næringslivs lørdagsmagasin, før hun begynte å skrive skjønnlitteratur.

Rishøis debuterte med La stå, en novellesamling som ble hovedbok i Bokklubben Nye Bøker. Etter det har hun skrevet ytterligere en novellesamling, Historien om Fru Berg, og to barnebøker: Unbrakomonsteret og Pling i Bollen - fine og ufine barnerim (2011). Rishøi er en av redaktørene for bladet Avsagd Hagle. Hun bor i Oslo.