I håp om å finne sin ukjente far leter Karen Malene etter mannen som malte hennes mor. For å få svar på gåten tar Lucie venninnen med til herr Høk, men huset virker forlatt. Da blir dørene i sjøboden åpnet, og ut kommer to menn. Idet Lucie gjenkjenner secundanten, skjønner hun at de må flykte. «Vi … vi bør kanskje ikke rope,» stønnet Lucie. «Svensken har pistol. Han kan skyte noen … om de kommer ut. Vi må heller prøve å gjemme oss. Kanskje ved elven et sted.» Med ett kom hun på redningen. «Karen Malene … berghulen i Rothaugen!» Venninnen gispet. «Mener du … mareminehollet? Nei! Vi kan bli bergtatt av de underjordiske!»