Leon er ikke å finne noe sted på gården, og naboene varsles for å delta i letingen. Det er mørkt og kaldt, og barnet er tynnkledd. Sørine undres på hvordan han har klart å komme seg ut. Kan noen ha bortført ham?
Sørine hadde lyst til å synke sammen. Bare sige ned på knærne og gi opp. Hun hadde hele tiden hatt et håp – det forbaskede håpet – men nå innså hun som de fleste andre at Leon ikke var å finne. Mens de hadde lett, hadde hjertet hans slått for siste gang. Det var ikke lenger mulighet for at den vesle pjokken hadde klart seg i kulden.
