Gjennom urgamle livsformer og en baby tar Wintervold oss med gjennom byens gater i sin diktsamling BYEN BYEN BABYEN .
virkeligheta
er ikke mer banal enn at alternativet er lik null
jeg lemper deg opp i handlevogna
og triller inn mellom hyllene på Spar
jeg prøver å huske hva vi mangler
da noe gammelt
streifes av noe stort
jeg legger en pakke med salte kjeks i vogna
bøyer meg ned for å se om du puster
og langt til havs
skyggene og bruset da en bardekval
glir over et kuskjell
«[...] et friskt blikk og nye sammenstillinger»
Eirik S. Røkkum, BLA, 22.01.2020«Linjeføringa til Wintervold er særeigen og fin, det er som om linene tilsynelatande har noko vilkårleg og springande over seg. Slik flimrar dei, men samstundes inkorporerer og speglar dei fleire perspektiv. Ei line kan til dømes verte omgjeven av to andre, der lina både avsluttar ein periode og startar ein heilt ny. Slik inngår same line i to skilde krinslaup.
Ei rekkje motiv vender attende og vert varierte i diktboka. Ein finn mangfelte referansar til himmelretningar og til instrument som peilar posisjonar. Og det finst nesten alltid vêr i dikta, som minner ein om utanverdas eksistens. Dei fjerne krinslaupa er menneskebarnet heilt avhengig av, ja, i tillegg til den nære foreldreomsorga.»
«Gjennom den nyfødtes språkløse vræl har Wintervolds poetiske språk tatt et langt steg i riktig retning.»
«Med sine sprelske, fandenivoldske og ordspillpregede diktsamlinger, har han [Morten Wintervold] skapt seg sin egen plass i norsk poesi. Den Tromsø-baserte poeten er i år ute med sin femte diktsamling, Byen byen babyen. Det er hele ti år siden forrige bok fra Wintervolds hånd. Det er med andre ord snakk om et slags comeback.»
Joakim Kjørsvik, Klassekampen, 28.12.2019
