Med diktsamlingen "Danseskolen" søker Annabelle Despard å krysse de "store" bevegelser som foregår i naturen og det fysiske, med det som har med det individuelle og personlige livet å gjøre. Samlingen veksler mellom et panoramisk perspektiv og et mer nærsynt, som fokuserer på jegets "lille" liv; hverdagsliv, kjærlighet, livshistorie, minner, familie, forplantning, kroppens forfall. Noen av de beste diktene dreier seg om aldring og forfall.
Annabelle Despard er en moden og klok lyriker. Tankestoffet i samlingen er avansert og gjennomarbeidet, og hun makter på en spennende måte å føre ulike sfærer inn under samme bevegelse.
DANSESKOLEN
Cellene henger sammen
en klynge dyrebar yngel
Ålen krabber over land, laks vet hvor den skal
Svalene forlater taket, flyr i lag
langs ruter nedarvet fra mor og far
Syv ganger skal jeg skifte hud
Dansen handler om forvandling
Horn blir til jord; trær til trær
Mine øyne skal i oppløsning
Mine negler og mitt hår
Annabelle Despard har tidligere utgitt tre diktsamlinger:
"Fisken tenker sitt" 1995
"Tyngdekraft" 1997
"Bølgende lang som Amerika" 2001
