I De andres land, den første etter verdenssuksessen Vuggesang, henter fransk-marokkanske Leïla Slimani inspirasjon fra sine besteforeldres historie. De andres land er en oppslukende og engasjerende roman om en families kamp mot fiendtlige omgivelser. Men det er også en fortelling som på originalt vis kaster lys over utspringet til mange av vår tids mest akutte konflikter. Den unge Alsace-kvinnen Mathilde forelsker seg i Amine Belhaj, en marokkansk offiser i den franske hæren. Etter krigen bosetter de seg ved foten av Atlasfjellene, på en avsidesliggende gård som Amine har arvet etter sin far. Mens han prøver å få liv i den steinete, karrige jorda, tar Mathilde seg av de to barna. Opprørs- og frihetstrangen som fikk Mathilde til å søke lykken i et fremmed land, dempes raskt av nye erfaringer: Hverdagsrasismen under det franske kolonistyret, som ikke har mye til overs for et fransk-arabisk ekteskap, de innfødtes patriarkalske tradisjoner, Amines mangel på forståelse. Men Mathilde gir ikke opp. I de andres land kjemper hun en innbitt kamp for egen verdighet og uavhengighet.
De andres land
Omtale
Forfatter(e)
Leïla Slimani
Fransk-marokkanske Leïla Slimani (f. 1981) regnes som en av sin generasjons mest fremtredende franske forfattere.
Etter å ha jobbet flere år som journalist romandebuterte hun på prestisjeforlaget Gallimard med I udyrets hage i 2014. To år senere ga hun ut Vuggesang, som brakte henne Goncourt-prisen og som gjorde henne til en internasjonal litterær verdensstjerne. Denne boka er solgt i over en million eksemplarer bare i Frankrike, og den er oversatt til mer enn 40 språk.
I 2020 kom romanen De andres land. I denne boka, som er den første i en bebudet trilogi, har hun latt seg inspirere av sine besteforeldres historie. Oversettelsesrettigheter er solgt til 35 land. I 2023 utkommer andre bind i trilogien, Se oss danse, på norsk.
Slimani har i alle sine romaner interessert seg for kvinner som står på utsiden av samfunnet, eller som havner på kant med samfunnets normer. Hennes to første romaner er klarsynte dybdeboringer i sinnet til to kvinnelige outsidere: den sex-avhengige journalisten Adèle i I udyrets hage og den selvutslettende og dypt ensomme dagmammaen Louise i Vuggesang. I trilogien som innledes med De andres land, spenner Slimani opp et bredere lerret og forteller sin egen familiehistorie med handling fra Marokko under og etter det franske kolonistyret. Også her skildres kvinner i skvis mellom samfunnets forventinger og egne behov, men friheten de higer etter, virker paradoksalt nok mer innen rekkevidde enn for kvinnene i Slimanis to første romaner.
I Aftenpostens anmeldelse av De andres land våren 2021 skrev anmelder Mari Grydeland: «Romanen kjennes som obligatorisk lesing. I et Europa der flyktninger sørfra fortsatt drukner i Middelhavet, har vi en plikt til å lære mer for å forstå vår del av historien. Hvis jeg kan underholdes samtidig, er det bare å ta på lesebrillene.»
Ved siden av forfattervirksomheten har Slimani siden 2017 representert president Emmanuel Macron som ambassadør for organisasjonen La Francophonie. Der arbeider hun for å fremme mangfoldet i det franske språket i verdens fransktalende land. Slimani er en aktiv feminist og samfunnsdebattant og har grunnlagt et kollektiv som kjemper for kvinners rett til å ta abort og for avkriminalisering av homofili i Marokko.
Leïla Slimani har vunnet en rekke priser for sitt forfatterskap og samfunnsengasjement. I tillegg til Goncourt-prisen har hun mottatt den marokkanske Mamounia-prisen, Le Grand Prix des Lectrices Elle og Simone de Beauvoir-prisen for sitt engasjement for kvinners rettigheter.
Mer om Leïla Slimani
