"... en gnistrende roman ..."
Edel Bakkemoen, Aftenposen
"... det beste Fossum har prestert så langt ..."
Turid Larsen, Dagsavisen
Det var på den tiden jeg gikk omkring i Oslo med en stor sorg. Den hadde vart i årevis, først bare merkbar som en treghet i kroppen, et press i hodet, jeg likte å forestille meg at et blodkar i hjernen var i ferd med å springe, og at en varm flom snart ville drukne alle tanker, alle bilder. Jeg ville inn i et tanketomt mørke, jeg ville vekk. Hvis bare dette blodkaret ville springe. Men det skjedde aldri. Jeg sluttet å spise, sluttet å sove. Gikk tynnkledd ute om natten for å fryse. Leste Sylvia Plath. Drakk Whisky på fastende hjerte, spilte Janis Joplin på høyeste styrke.
Ordene tilhører Hanja, og en marsdag i 1978 blir hun båret over terskelen til lukket avdeling på Varden. Hun har 160 sting i kroppen etter å ha løpt inn i et stort vindu. Hun er bare tjuefire år, men alt hun vil er å dø. De gales hus er en roman full av dramatiske hendelser og skjebner, men også episoder og personer som er skildret med stor humor og varme.
