Amalie gjenkjenner mannen som kastet Ola utfor Trolljuvet. Både de slepende skrittene og kroppsbygningen hans minner om den kappekledde hun så ved fossen som barn. Men nå som hun vet hvem morderen er, vil hun klare å angi ham? Knust, og med Olas barn i magen, går Amalie i begravelsen. Men det underlige er at selv om Ola er død, føler Amalie hans nærvær.
"Ola lente seg inntil veggen og smilte djervt mot henne. Han vinket henne til seg. «Elskede, elskede …» Så løste skikkelsen seg opp igjen. Amalie smilte svakt. Ola var død, men han ville alltid være rundt henne, passe på henne. Da hun kom opp i annen etasje, skalv hun. I enden av gangen sto de der alle sammen. Sigøynerkvinnen, Gudrun, Oddvar og Ola. Den kappekleddes ofre."
