Den klareste stjernen

I samme øyeblikk som Blanca åpnet øynene, visste hun. Hun tasset bort til vinduet, krøp opp i vinduskarmen og sukket salig. Hun hadde hatt rett. Fra himmelen falt store snøfnugg som landet mykt på marken. Det var så vakkert at det nesten gjorde henne trist. Men hun kunne ikke sitte lenge. Før familien våknet, måtte hun få liv i gruen og dekke på frokostbordet. Dette ville bli hennes første jul som pleiebarn på Holen gård. Hun visste at hun burde være takknemlig. Hver kveld hadde hun foldet hendene og bedt om en egen mor og far.