Nikolai har et ærend i Kabelvaag, og Bera blir med ham. De to har godt av en liten tur alene, og Andrine er i gode hender hjemme i Breidablikk. Men rett før hjemreisen får Bera brått øye på to mennesker som virker kjent …
En tynn barnestemme skar gjennom luften. «Nei, jeg vil ikke dra hjem nå! Jeg vil være her lenger.» Bera snudde seg, og i samme øyeblikk stivnet hun. Kvinnen som leide pikebarnet, møtte blikket hennes. Øynene videt seg ut, munnen åpnet seg, som om hun ville si noe, eller muligens skrike. I neste øyeblikk tok hun et bedre tak i piken og hastet videre.