Dikt og udikt

"Diktene er lavmælte og jordnære med leken livsvisdom. [...] Diktene viser at magien ligger i de små tingene, som løftes frem gjennom en særegen form for rim og rytme. [...] Det er poetisk, nøkternt og humoristisk på samme tid, der det ene virkemiddelet forsterker det andre. [...] Diktene kommuniserer til en voksen leser gjennom humor, kløkt, referanser og livsvisdom. Samtidig er formen så leken, i både rim og rytme, at dette alene vil vekke begeistring hos et barn. Gjennom sin ordlek viser Rebolledo Pedersen en frodig og barnlig form for musikalitet, der diktene kan minne om regler. I likhet med forgjengere som Inger Hagerup og André Bjerke skaper han en fengende rytmikk som innbyr til å lære seg strofene utenat. [...] De rene billedflatene til Duzakin kommuniserer godt med de enkle tekstene til Rebolledo Pedersen. [...] en gjennomført og innholdsrik bok."

"Diktene utmerker seg med sin kreative ordlek som vil kunne ha en særdeles god språkutviklende og språkstimulerende effekt. [...] Man må være en dreven språkbruker for å kunne leke så gjennomført kreativt og variert med språket. [...] Duzakins illustrasjoner styrker kvaliteten på samlingen, og fremhever det filosofiske og drømmende. Vekslingen mellom de lyse og duse og de mørke oppslagene danner stemningsfulle kontraster, og Duzakin utvider og parerer Pedersens ordspill"