Forbilde er en bok om å finne sin egen identitet, om å leve med usikkerhet og komplekser, og forsøke å falle til ro med at man som menneske har flere sider, og at disse ikke nødvendigvis er i harmoni med hverandre. Sist men ikke minst er det en bok om å bli nettopp et forbilde, og hva slags ansvar man da har for de valgene man tar i eget liv.
Omtale
Forfatter(e)
Anmeldelser
Rosa hevn
«Sophie Elise skriver godt, og river med seg leseren gjennom alle de korte kapitlene, som nesten kan minne om blogginnlegg. Her blottlegger hun alle sine usikkerheter og forteller åpent om plastiske operasjoner, selvskading, abort, mobbing og pillemisbruk. Uten tvil pirrende temaer, som lett kunne blitt redusert til ren sosialpornografi. Men det gjør det ikke, for Sophie Elise reflekterer rundt det hun har vært gjennom i løpet av sin unge alder.»
Eva Myklebust, Fædrelandsvennen«Forbilde minner om en mørk ungdomsroman med en sterk og kompleks protagonist. […] en rosa noir-bok om å bli venn med egne usikkerheter og demoner, og å rive ned illusjonene som skaper dem. […] Isachsen skriver verbalt og tydelig. Spesielt god er hun når hun omsider flytter til Oslo og beskriver livet som en av landets mest kjente bloggere.»
Camilla Bjørn, VG«Forbilde er først og fremst en viktig samtidsbeskrivelse som forsvarer sin plass ved siden av diverse mannlige selvframstillinger. […] Den litterære debuten hennes kaster lys over hvordan en jente født i 1994 kan nå så langt. Ikke minst får vi innblikk i omkostningene, de mørke sidene som har med mobbing, selvskading og angst å gjøre. Bloggens selviscenesettelser får enda et lag med denne boka, hvor det blir tydelig at hennes glamorøse selvframtreden produseres av en smertefull, kritisk selviakttakelse. Sophie Elise fordobles foran øynene våre – på bloggen ser vi henne se seg selv, og i litteraturen ser vi henne se sin egen selviakttakende bloggpraksis […] Sophie Elise, altså realitykarakteren skapt av Sophie Elise, har mye til felles med utilpasse unge mennesker som Holden Caulfield, hovedpersonen i J. D. Salingers roman «The Catcher in the Rye» (1951) og den suksessfikserte og selvskadende Esther Greenwood, hovedpersonen i Sylvia Plaths roman «The Bell Jar» (1963). Ellers framstår hun som en klassisk it girl i tradisjonen etter Warhol-superstjerner som Edie Sedgewick, men preget av vår egen Kardashian-tidsalder. Når Sophie Elise følger Askepott-narrativet, flytter til Oslo og får all den berømmelsen hun hadde drømt om, er øyeblikket bittersøtt: Be careful what you wish for, it might come true»
Susanne Christensen, Klassekampen