Oppfølger til debutromanen BARE MAMMA SOM ER GUD (2011), som fikk flotte kritikker.
Elin har reist til Oslo for å gå på reklameskole. I romanens åpning er hun nettopp blitt alene med en liten sønn. Hun er tynget av fortiden og forholdet til foreldrene, som nå har flyttet etter henne. Nyborg skriver med stor innlevelse om en ung kvinnes sårbarhet og kamp for å finne ut hvem hun er.
Om For deg, for deg alene:«Skildringen av Elins liv fram til romanens vendepunkt gir et tett og nært sinnsportrett av hovedpersonen. Så løfter Line Nyborg beretningen inn i et nytt spor som utvider historien på en overraskende måte. Dermed blir «For deg, for deg alene» noe mer enn et skarpskåret portrett av den unge kvinnen; forfatteren legger inn en konflikt som utvider perspektivet i en for øvrig sterk, psykologisk personskildring. Språklig lykkes forfatteren med å formidle hovedpersonens liv med inderlighet og ekthet uten at skildringen vipper over mot føleri og overfladisk patos.»
Finn Stenstad, Tønsbergs BladOm For deg, for deg alene:«Sikkert er det at trilogien er et psykologisk dyptpløyende, stilistisk konsekvent og høyst leseverdig kvinneportrett.»
Sigmund Jensen, Stavanger AftenbladOm For deg, for deg alene:«For dette er en bok som fortjener å leses sakte, en bok man vil (uth.) lese sakte, for ikke å gå glipp av de fine formuleringene. Språket er enkelt og hverdagslig, men også sanselig og visuelt. […] Hun skriver fram poetiske bilder med slående metaforer. små "språklige lykketreff", som Hamsun kaller det, sukkertøy som man vil suge lenge på. […] Det er et modig prosjekt dette, å skrive om sorg i en så melankolsk tone, så utførlig og gjentakende om hvor ensomt det er å være alene med en unge. Det kunne lett ha bikket over i sentimentalitet og ren syting. Men det gjør aldri det. Sorgen og sinnet Elin føler berører også leseren, fordi det oppleves som sant og relevant. […] Boken er tilegnet alle alenemødre, men den kan varmt anbefales til alle mødre (og fedre), alene eller ikke.»
Ingebjørg Liland, Nordnorsk MagasinOm Du vet ikke hvem jeg er:«Sterkt og godt om rotløshet og tilhørighet»
Ingvild Bræin, KlassekampenOm Bare mamma som er Gud: «Som barndomsminnekatalysator fungerte boka også veldig fint. Jeg er født samme år som forfatteren, og det var mange situasjoner og stemninger jeg kjente meg igjen i. Nyborg er flink til å beskrive følelser uten at det blir for påtrengende eller for overtydelig.»
Solgunn Solli, AltapostenOm Bare mamma som er Gud: «Moden debutant […] Men i takt med skiftende årstider modnes Elins blikk, og bildet nyanseres. Denne vridingen, i Elin og historien, er elegant og fint gjort. Bare mamma som er Gud er en jordnær, varm og vond debutroman om to livstrøtte voksne. Og i klem mellom dem: Et bekymret barn.»
Maya Troberg Djuve, Dagbladet
