Hvordan møter man sorgen etter selvmord? Og hvordan kan man håndtere skylden, maktesløsheten, skammen og følelsen av å ikke ha gjort nok? Lars Petter Kjær mistet to sønner til selvmord i løpet av et halvt år. Her skriver han om sjokket etter at den ene gutten døde, og hvordan han ikke klarer å hjelpe tvillingbroren fra å gå til grunne sammen med sin bror. Tvillingene var tett knyttet til hverandre. De var begge to svært ressurssterke, men de hadde også høytfungerende autisme (Asperger). For dem kunne det være vanskelig å forstå egne og andres følelser og reaksjoner. Lars Petter Kjær er utdannet psykolog og er en tilstedeværende far som tar aktivt del i barnas liv. Han er en grunnleggende optimist, og han er vant til å få ting gjort. Han ønsker å forstå sine barn, og legger til rette for at de skal ta del i livet, til aktivitet og ferie, gleder i hverdagen og muligheter for bedring. Men i møte med Elias' selvmord og Benjamins enorme tap, er det brått lite som nytter. I denne lydboken har det verst tenkelige skjedd, men i møtet med en så total livskrise velger Kjær aktivt at livet må gå videre. Han skriver seg gjennom sorgen og pakker opp lag etter lag av barnas oppvekst, papparollen, sorgprosessen, maktesløsheten, og den destruktive desperasjonen han selv blir kastet ut i.
Elias og Benjamin - En fortelling om å være far i møte med det utenkelige
Andre formater
Omtale
Forfatter(e)
Anmeldelser
Mistet to barn til selvmord
«Sorgen etter selvmord kan være destruktiv. Den har i seg et mørke som kan virke forlokkende, en kraft som kan ødelegge, og som kan bryte deg ned. Ansvaret en gir seg selv kan knuse en», skriver Kjær. Og det er den vi blir kjent med i denne boka. Den absolutte sorg. Uten framdrift. Uten innsikt. Det er farens historie, og hans perspektiv. ...
Elias og Benjamin lever i oss lesere lenge etter at boka er lukket.»
Vondt og viktig om foreldres største frykt
«historien er velkomponert og får derfor en sterk nerve. ... den skildrer en intens kamp og viser en forbilledlig vilje til å snakke åpent om diagnoser og depresjon. At selv en med så mye ressurser som ham ikke klarer å vinne den kampen, er nedslående. Men slik viser også boken hvor maktesløse pårørende kan bli i møte med tunge depresjoner. Det fjerner skam for alle.»
Erle Marie Sørheim, Aftenposten