Flora rammes nok en gang av sorg, og denne gangen har hun ikke bare seg selv å tenke på. Dessuten er det straffbart å føde et barn utenfor ekteskap, så hvordan skal det gå med henne og barnet hun bærer under hjertet?
– Jenta mi, hvisket faren inn i håret hennes.
– Ewan er ikke død, gjentok hun mens en ubeskrivelig smerte jog gjennom henne. – Han er ikke død.
– Dette kommer du deg igjennom, jenta mi.
– Han lovte meg. Han lovte å komme tilbake, hulket hun.
Når skylaget av sorg og fortvilelse har lagt seg, kommer små solstråler av håp og livsvilje frem.
