Endelig kan Sørine feire myndighetsdagen sin. Hun kan knapt vente med å lese avskjedsbrevet fra moren.
Da Ranveig og Sørine rydder på Sagrin, finner de noe som pirrer begges nysgjerrighet.
– Å, Sørine, det … nei, det er ikke til å tro!
– Hva er det? Ranveig stønnet og vendte et blekt ansikt mot henne.
– Det står noe her som umulig kan være sant. Å, milde skaper, jeg skal lese det for deg. Så får du avgjøre selv. Hun fuktet leppene med tungespissen og kremtet.
