Adeline vekkes midt på natten av barnegråt. Hun tror det er hennes egen spedbarn, men lille Synnøve sover søtt. Adeline kommer seg opp og gjør en skjebnesvanger oppdagelse utenfor sin egen inngangsdør.
Der sto det en kurv. Det første hun la merke til, var to lubne armer som fektet vilt med sprikende fingre.
Adeline bøyde seg frem og kikket ned i kurven. Barnet roet seg og så nysgjerrig opp på henne. Adeline løftet den lille og holdt barnet tett inn mot halsen. De små kinnene var kalde. Kurven var full av varme tepper, men barnet hadde fektet seg løs fra dem. Adeline kjente på de lubne fingrene, som var minst like kalde som kinnene.
