Erlend Loe har syklet store deler av livet sitt. For ett år siden bestemte han seg for å prøve enhjulssykkel og siden har han vært frelst. Med entusiasme og skarp observasjonsevne tar Erlend Loe oss med på en enhjuls-odyssé gjennom ett år. Med fri assosiasjon og lekenhet, men alltid i balanse, alltid fremoverlent, alltid i forhandlinger med virkeligheten. Gjennom å forhandle med virkeligheten kommer den også til orde på nye og uventende måter. «Først rullet jeg på fire hjul. Så på tre. Deretter lenge på to. Nå på ett. Det pågår en redusering. Til slutt, om noen år, ingen vet hvor mange, har jeg ingen hjul. Og blir til den jorden jeg hele livet har elsket å sykle på. Jeg hadde aldri trodd jeg kunne gjøre det, men nå flyr jeg lavt over landskapet. Øynene mine er 220 cm over bakken og trær farer forbi. Stien under meg er myk, alt er mykt, selv om det av og til også er steinete og ruglete. Noen ganger er det vått og glatt. Uansett må jeg ha kontroll, fra sekund til sekund. En forhøyning der, en stein, ei rot, en vannpytt som kan være dypere enn jeg kan se. Jeg kan falle når som helst. Men jeg faller ikke. For jeg kan fly. Men av og til faller jeg likevel. Eller hopper av for å unngå å falle.»
Forhandle med virkeligheten - Ett år på ett hjul
Andre formater
Omtale
Forfatter(e)
Anmeldelser
Lykken over å finne opp hjulet på nytt
«Med bluferdig ekshibisjonisme og ekstatisk naivisme [...] har han skrevet en underholdende og saklig bok om svevefølelsen, om fallene, fingerbrudd og så mestringen av å sitte oppe på setet, i fart, på kun ett hjul. I all slags vær, til alle årstider.»
«Noen ganger tenker forfatteren på at det å sykle førti mil i måneden er en form for tilbaketrekning fra verden, men mot adrenalinkicket og alt annet godt som følger med, så blir kanskje ikke verden bedre av det, men at han blir bedre i verden. «Og hvis jeg blir bedre i verden, blir verden også bedre». Det blir nesten som, ved å omskrive Thomas Bernhards bok «Gå», med å bytte ut gå med å sykle: «Vi er nødt til å sykle for å tenke, like mye som vi er nødt til å tenke for å kunne sykle». For ideene, iakttagelsene, konsentrasjonen og sansningene er mangfoldige under sykkelturene.»
«En begeistret dokumentarisk rapport med poetiske turtall, om åbegynneåsyklepå ett hjul.»
«(...) en artig og smakfull karamell forleseren.»
Stein Roll, Adresseavisen, 17.10.2020Påskens anbefalte bøker
«Sykkelen får sjel og personlighet. Den gjør ham ydmyk. Ja, forelsket. Og den lokker frem livsvisdom hos en forfatter som stilt overfor en så unnselig konstruksjon som en enhjulet sykkel jo er, viser seg som litt av en filosof. Til å humre seg fillete av.
Fartein Horgar, Legekunsten, 26.03.2021Å leve, det er å sykle
«Loes detaljerte beskrivelser av de nye rutene enhjulssykkelen leder ham ut på i Oslos gater, frister også leseren. Først og fremst sykler imidlertid Loe i skogen, og det er i høy grad tale om møtet mellom menneske og natur her.»
Kåre Bulie, Dagbladet, 31.10.2020Han sier det kun av kjærlighet
«Loe får ganske mye ut av å bygge boken omkring nettopp forhandlingsmetaforen. Særlig når han et sted også finner et nydelig lite, men nesten unnselig bilde på det å fortape seg i denne forunderlige aktiviteten, og bli grepet av de fysiske og sanselige betingelsene den setter: «På smale stier og enkelte skogsveier kan jeg få følelsen av at jeg står stille og at det er stien som ruller mot meg. Som om hele verden kommer på et bånd. Eller til og med som om det er jeg som får jorda til å rotere fordi jeg tråkker. Jeg beveger verden.
I slike partier virker det faktisk rimelig å lese denne lille boken med utgangspunkt i en mild omskrivning av Thoreaus mest berømte ord: Erlend Loe syklet på ett hjul ut i skogene fordi han ønsket å leve et liv i ettertanke, for å stille seg selv ansikt til ansikt med livets nakne kjensgjerninger og se om han ikke kunne lære det det hadde å gi ham så han ikke i sin dødstime skulle gjøre den oppdagelsen at han aldri hadde levd.»
