For en gangs skylder handler Martha overilt og setter seg selv og andre i fare. Den eneste som kan redde henne, er selv satt ut av spill. Ingen aner hvor hun er blitt av, men alle frykter det verste. Det soknes i fjorden, og hus blir gjennomsøkt. Men ondskapen finnes ikke der – den lurer i krattskogen.
"Fjesene deres var preget av redselen for å lykkes med søket, av frykten for å finne en død kropp, med det lange håret i en sleip vase, som råttent abborgress. Johanna så stadig bildet for seg. Hans stanset, og det samme gjorde Johannas hjerte. Han dro forsiktig i tauet, det satt åpenbart fast i noe. Hun kjente bakken dirre under føttene."
