Endelig har Alva fått vite hvorfor Hanna aldri behandlet henne som om en mor burde. Sannheten er oppklarende, men vanskelig å akseptere. Samtidig venter hun og Anders barn, og lykken blomstrer – så lenge det varer.
Alva så at det lå en lapp på teppet og plukket den opp. Hun leste med store øyne.
«Du trodde det skulle bli enkelt, men der tok du feil. Anders er med meg, og du burde ikke forsøke å finne ham. Da møter du den visse død.»