Rakel blir med i et selskap for sosieteten i Tønsberg. Som grossererens datter blir hun høyt respektert, men de vet ikke hvorfor hun egentlig er der.
– De er en annen kvinne enn jeg hadde trodd, frøken Ludvigsen, sa herr Hovden. – Jeg trodde kanskje De følte Dem forsmådd da herr Disen brøt forlovelsen deres?
Rakel la hånden fortrolig på armen hans. – Det var jeg som brøt med Disen, ikke omvendt, sa hun lavt. – På den tiden var han bare en lærer og kirkesanger, og jeg ønsket meg en mann med mer makt og innflytelse.
