Johanna og Ingeborg erfarer at fortiden ikke lar seg viske ut. Lengselen etter det som var, er mektig og besnærende.
Vesle angrer ikke på handlingene sine, men forsøker å leve et liv han kan stå inne for, og Anne takler et smertefullt møte på sitt eget vis.
Det legges planer som få kjenner til.
