En helt vanlig vårdag på Alvestad står Ingrid opp uten å ane hvilket gledelig gjensyn som venter henne. Og hun er ikke alene om å oppleve en slik glede. I England får Agnes også oppleve det, og i Fergus Falls kan Embret knapt tro sine øyne når det stanser en vogn på tunet, og ut stiger et menneske han trodde han aldri skulle se for sine øyne igjen.
Anders ble stående, men han måtte ikke vente lenge. Snart kom en kjent skikkelse til syne i døren. Moren sto der og så utover tunet. Øynene deres møttes, og et øyeblikk virket hun sjokkert, som om hun trodde hun så syner. Så kom hun mot ham, gikk det raskeste hun kunne.
