Drevet av sjalusi og hevnlyst går Jostein til angrep på Eirill. Jaran går imellom, og det blir en forferdelig kamp.
Flere hører skrikene og kommer ilende til, blant dem Pater Isak, og Jostein henger ut Eirill på verste vis.
– Jostein trakk kniven mot meg, sa Jaran og reiste seg.
– Fordi du gikk mellom meg og festemøen min, freste Jostein tilbake.
– Jeg er ikke festemøen din! Eirill skrek til ham. – Det kommer jeg aldri til å bli!
Jostein grep henne hardt og ristet henne. – Du er en floksførkje og en Jesabel, sa han. – Du lokket meg til deg lik huldra i skogen, og da du ble med barn, brukte du seidkunstene dine til å ta livet av det!
