– Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal tro. Han gikk mot bokhyllene. Sinnet var i ferd med å forlate ham og ryggen var rak.
– Kjære Håkon, du må tro meg, sa Ingrid.
– Må jeg det? Han snudde seg igjen.
Hun så smerten i øynene hans.
– Hvis du vil avlyse bryllupet … Stemmen brast da hun så at den iltre minen var tilbake. Han gransket henne med olme øyne.
– Er det det du håper på? At jeg skal avlyse bryllupet?
