Helene kommer uforvarende opp i en dramatisk gisselsituasjon, og gode råd er dyre.
I dagene som følger, blir hun omsorgsfullt ivaretatt av kaptein Tobias Falk, og hun blir stadig mer forvirret over sine egne følelser. Det er Jostein hun har lovet seg bort til, men det er Tobias som har stått last og brast med henne gjennom en vanskelig tid, og nå skal han reise.
Han fanget blikket hennes, som om han prøvde å lese tankene hennes. Med ett sto det klinkende klart for henne: Hun ville ikke at han skulle reise. Hun ville ha ham her hos seg. Hun tenkte på hvor mye hun hadde savnet ham da han var borte disse høstukene. Og nå skulle han være borte i mange måneder? Hvordan skulle hun orke å komme gjennom dagene?
