Hevnens tid

Hun hørte igjen et snev av noe som lignet forakt i stemmen hans.
– Folk sulter og fryser her i bygda, men det har vel ikke du merket noe til.
Cecilie kjente det prikket i kinnene. Hun visste godt at mange sultet, men hva kunne hun gjøre med det?
– Det er ikke min skyld, sa hun og angret i det samme. – Har du noe imot slike fine frøkner som meg? Hun satte blikket i ham.
– Aldeles ikke, sa han og smilte svakt. – Skal vi danse?