Holde seg i live er en samling tekster av Michel Houllebecq. Tekstene er fra 1990 og fremover, og behandler temaer hans siden skal utdype i romanene sine. Asle Toje og Jonas Bals har skrevet forord og etterord.
Holde seg i live
Andre formater
Omtale
Forfatter(e)
Anmeldelser
«Å lese Michel Houellebecqs første essays gir fascinerende innblikk i hvordan hans univers av ensomme, lidende menn tok form.
(...) Med sine under 150 sider kan den leses både som en kjapp introduksjon til forfatterskapet og som et enestående innblikk i forfatteren som relativt ung mann. Dessuten serverer Jonas Bals en sylskarp kritikk av forfatterskapet i etterordet. Det er rett og slett noe av det beste som er skrevet om Houellebecq på norsk!»
En nøkkel til Houellebecqs forfatterskap
«Stinget i disse tekstene ligger også i en enorm humoristisk impuls som, i likhet med det håpet på kunstens vegne som tross alt er her, gjør dette til fornøyelig lesning. (...) at han blir et prisme for samtidsdiagnose, og fortsatt vil være det, er hevet over enhver tvil. Noe av det som gjør ham mest relevant, men også til en tvetydig skikkelse som kan uroe, er den diffuse overgangen mellom kunst og liv (som også er en rød tråd i denne boka).»
Kjetil Røed, Vårt LandPrimitivt og provoserende
«Tretti år med provokasjon: Her er Michel Houellebecqs egen forfatter-oppskrift.
(...) Den gir en oppkvikkende innføring, egentlig, i et forfatterskap som har foregrepet ubehagelige tankestrømmer i tiden. Og kjenner du til Michel Houellebecq fra før, vil Holde seg i live gi deg akkurat den desillusjonerte og frekke stemmen som med årene er blitt den franske rabulistens varemerke.»
«(...) inneholder både et begeistret forord og et grundig etterord. I forordet skriver Asle Toje at Michel Houellebecq oppfyller Georg Brandes' ambisjon om at litteraturen skal sette samfunnsproblemer under debatt. Etterordet, godt formulert av Jonas Bals, fokuserer på forfatterens kapitalisme kritikk. Bals stiller dessuten det betimelige spørsmålet: Er Houellebecq en klartseende analytiker som forutser og kommenterer nedbrytende sider ved samfunnet, eller er hans beksvarte utgytelser en del av problemet? Selve tekstene inviterer til en slik tvetydighet, proppfulle som de er av problemstillinger som forfatteren har kretset rundt siden starten.»
Anne Cathrine Straume, NRK«Uten at han kunne kjenne virkningen av endringene så tidlig som i 1992, virker analysene av en løpsk liberalisme forbløffende relevante tretti år seinere (...)»
Tom Egil Hverven, Klassekampen«Det er i det hele tatt verdt merke seg at miserene Houellebecq pekte på for snart 25 år siden, og som alle er bieffekter av den samme sykdommen: fremmedgjøring, ikke er gått bort, men blitt mye, mye tydeligere for oss alle.»
Morten Ståle Nilsen, BOK365