Ida flytter hjemmefra for å studere psykologi på Blindern. Hennes største frykt er terror. Det bedrer seg ikke når hun treffer Aksel, en ensom ulv som tar opp fag og nærer en mistenkelig interesse for våpen. Ida blir både fascinert og frastøtt. For hva er egentlig greia med Aksel, og hva er han i stand til å gjøre? Gradvis innser Ida at hun må gå drastisk til verks for å stagge sin egen eskalerende frykt. Men ordner det seg alltid for snille jenter? Og hva er, når alt kommer til alt, viktigst: Å redde Aksel, verden eller seg selv? Ida tar ansvar er bekmørk og morsom på samme tid. Den handler om internett-stalking og ensomhet, om å sykle fra katastrofetankene sine, om dronningepler, vannmeloner og hamstere. Men først og fremst handler den om å finne sin oppgave i det aller største gruppearbeidet – livet.
Ida tar ansvar
Omtale
Forfatter(e)
Anmeldelser
Skremmende bra
«Skremmende og godt skrevet om angst generelt og angst for terror spesielt.»
«Den finurlige dobbeltheten mellom hva som er tvangstanker og realitet er mesterlig kommunisert. Boka er en gyser, framstilt som en detektivroman hvor leseren vender blad i spenning på neste avsløring. Idas følelser går i bølger, mellom katastrofetanker og gode opplevelser. Mellom tanker og hendelser som roer, og frykt som nærmest er paranoid. Og leserens opplevelser bølger med, akkompagnert av spenningen om hun kan komme ut av angsten.»
«dette er skremmende bra, både innholdsmessig, tematisk og stilistisk.»
Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen«en minneverdig roman, som rister i balansenerven og kiler brekningsrefleksen»
Geir Bergersen Huse, Dusken«Det blir aldri kjedelig. Halvorsen holder en stø kurs gjennom hele romanen (…). Under lesningen av Ida tar ansvar er det uunngåelig å ikke spørre seg selv hva man hadde gjort i en lignende situasjon. Hvordan behandle noen som har falt på utsiden? Dette er en god debutroman, den er karakterdrevet, og er ikke avhengig av et fikst plot for å lokke til seg lesere.»
Bruno Jovanovic, Minerva«Kjersti Halvorsen sin debut er tufta på ein genial idé.»
«Som ei Elfriede Jelinek og ein Albert Camus går Kjersti Halvorsen kompromisslaust til verket og lar hovudpersonane i romanen gå i ekstreme retningar. Ho dissekerer dei vanskelegaste sidene med samfunnet vårt på ein svært interessant måte ved å undersøke to øydelagde tjueåringar.»
Kristin Auestad Danielsen, Stavanger Aftenblad«Glitrende språk [...] presist og observant [...] Romanen utforskar blant anna kva som kan skape grobotn for einsemda og framandkjensla hos unge gutar, som gjer at dei kan ende opp som kvinnehatarar, samfunnsforaktarar og lause kanonar - eller skuleskytarar. Det er godt skildra, og ein går i seg sjølv mens ein les.»
Ingvild Bræin, Dag og Tid
