Hvem er jeg?
Synne Sun Løes er adoptert, og med utgangspunkt i egne erfaringer som «annerledesbarn» nærmer hun seg flere grunnleggende spørsmål rundt identitet. Hvordan tilegne seg en egen personlig identitet, som «seg selv», når man er «annerledes» i dagens Norge? Hvordan påvirkes identiteten av å møte ens biologiske foreldre? Hvordan formes livet av de historiene en selv, og andre, forteller om det?
I personlige og undersøkende essays belyser Synne Sun Løes med både undring, humor og alvor temaer som fremmedfrykt, rasisme, annerledeshet, «mangfoldstrenden», krenkelseshysteridebatter og koreansk hevnkunst, og mer psykologiske emner som transgenerasjonelle traumer, psykoanalyse og tilknytningsskader. Sun Løes retter også et kritisk blikk mot samfunnets tendens til å forenkle, retusjere og polarisere marginaliserte gruppers historiefortellinger.
Ingen kan spytte på et smilende ansikt
Om identitet, overlevelsesteknikk og koreansk hevnkunst
Andre formater
Omtale
Forfatter(e)
Anmeldelser
Deler hevntanker
Debatten tilspisser seg. Ikke minst derfor er Synne Sun Løes' bok en nyttig analyse fra et riktig ståsted. Velskrevet og vittig er den også. ... Den koreanske hevnkunsten hun deler med leseren er en tankevekkende bonus i en viktig bok.
Inger Bentzrud, Dagbladet, 08.03.2023 Les hele anmeldelsenRetten til å være vanlig
Synne Sun Løes har skrevet et befriende avslappet langessay om identitet, rasisme og adopsjon. ... Å bygge sin egen identitet kan innebære at man blir bevisst på og legger vekk indre og ytre krav man stiller til seg selv. Kanskje det finnes andre yrker enn lege og advokat, kan et innvandrerbarn brått tenke. Det er en gave, en gave Løes har lyst til å gi til andre i hennes situasjon. Selv om innsikten hverken er banebrytende eller original, kan den trolig treffe mange, adopterte eller ei.
Joanna Rzadkowska, Morgenbladet, 24.03.2023Norsk på papiret
Som utanlandsadoptert har eg kjend meg annleis heile livet. Når eg les boka til Løes, så brenn det inni meg. Eg føler boka er så viktig og riktig akkurat no. For den hjelpte i alle fall meg til å lære meir om meg sjølv.
Brynjulf Jung Tjønn, Klassekampen, 11.03.2023 Les hele anmeldelsenHjerterått, sårt og overraskende
Beskrivelsene av møtet med de biologiske foreldrene er noe av det best skrevne og såreste i Ingen kan spytte på et smilende ansikt. De tapte årene er til å ta og føle på i Løes’ språk. ... Blant de sterkeste tekstene er den som tar for seg de kroppslige plagene som kan følge med en adopsjon. Synne Sun Løes og mange andre adopterte lider av en rekke kroniske helseplager det er vanskelig å diagnostisere konkret.
Varg Lukas Folkman, D2, Dagens Næringsliv, 03.03.2023 Les hele anmeldelsenAdopsjon til latter og besvær
«Ingen kan spytte på et smilende ansikt» er talende også for den holdningen hun selv har hatt til livet, skriver forfatteren. Synne Sun Løes karikerer og bruker humor på egen bekostning som «en sentral overlevelsesteknikk». Leseren får en kostelig introduksjon til koreansk hevnkunst.
Ingunn Økland, Aftenposten, 04.03.2023 Les hele anmeldelsenLøes perspektiver utfordrer majoritetsbefolkningen til å se med nye briller på sin egen selvfølgelige posisjon.
Jonas Hansen Meyer, nrk.no, 06.03.2023 Les hele anmeldelsen
