Spørsmålet om hva vi skal med humaniora er et stadig tilbakevendende tema i offentligheten. Denne boken drøfter de humanistiske fagenes relevans ved å se nærmere på den norske skolens utvikling i siste halvdel av det 19. århundre.
Boken retter søkelys på en rekke forhold som kan interessere et bredt spekter av lesere. Skolens historie kobles her sammen med diskusjoner av de humanistiske fagenes relevans. Samtidig viser boken hvordan tekster fremstår som speilbilder av historien, og hvordan tekster uttrykker mening som går utover det forfatteren selv har kontroll over. Tekstene blir det som driver skolens historie fremover, mot den skolen vi kjenner i vår egen tid.
