For nøyaktig 100 år siden, i 1912, ble Kristine Bonnevie professor i zoologi, og dermed også Norges første kvinnelige professor. Dette til tross for samtidens, og ikke minst farens, oppfatning om at utdanning ikke var noe å strebe etter for unge piker. Med utnevnelsen ble hun en pioner og et forbilde for senere kvinnelige akademikere.
En pioner, men ikke bare en kvinnelig pionér innen akademia. I en tid da den moderne naturvitenskap ble formet var hun også en faglig frontfigur. Hun befant hun seg på rett sted til rett tid, ikke bare som observatør, men i høyeste grad som aktiv deltager i forskningsfronten.
Hun omgikk vitenskapere som Albert Einstein og Marie Curie, og hun var nær kollega og samarbeidspartner med de store internasjonale aktører som arbeidet seg innover mot cellekjernen, i jakten på livets innerste hemmeligheter.
Dette førte henne inn i samtidens diskusjoner om eugenikk og raseteori. Som leder av Institutt for Arvelighetsforskning ved Universitetet i Oslo tok hun jobben med å skille ideologisk og brunflekket tankegods fra fagkunnskap, på en for henne karakteristisk og ryddig måte. Slik sett bidro hun, i betydelig grad, til at det norske fagmiljøet slapp fra denne debatten med relativt uplettet rulleblad.
Men hun ble altså også Norges første kvinnelig professor og et forbilde for den neste generasjon kvinnelige akademikere, til tross for at hennes far, skolepolitikeren og stortingsmannen Jakob Aall Bonnevie mente at høyere utdanning definitivt ikke var noe å strebe etter for unge piker, tvert i mot var det viktig å ikke «tabe synet for den ene nødvendige ting, gjennem pigebarnets opdragelse først og fremst at bevare den sande kvindeligheds klenodie …».
Sammen forteller nå Inger Nordal, Dag O. Hessen og Thore Lie endelig Kristine Bonnevies historie. Dette er en fortelling om en kvinne som erobret akademiske bastioner og dermed viste vei for senere generasjoner av kvinnelige akademikere, men boken om hennes liv gir også et innblikk i en unik epoke i norsk og internasjonal forskning.
Kristine Bonnevie
Et forskerliv
Andre formater
Omtale
Forfatter(e)
Anmeldelser
Dette er vitskapsformidling på sitt aller beste
"Forskarlivet til biologen Kristine Bonnevie (1872-1948) var fylt av begrep og granskingsprosjekt som ligg langt over hovudet på den mest intelligente lekmann. Likevel greier Inger Nordal, Dag O. Hessen og Thore Lie å framstilla sjølv dei mest innvikla område av faget hennar på ein måte som skaper den motsette kjensla. Dei inviterer lesaren inn og gjer meg den gode kjensla av å bli rikare på kunnskap. [...] Forfattarane skriv om dette livet på ein måte som til og med får ein humaniorautdanna samfunnsvitar som meg til å tru at eg forstår viktigheita av å forska på ryggstrengdyra sekkedyr og sjøpung. Eg gler meg over poesien når forfattarane opplyser at dette er ei dyregruppe som tilhøyrer «den gren av livets tre vi selv befinner oss på».Mikroskopiens innvikla utviklingshistorie gjev dei innsikt i. Midt i omfattande skildringar av forsøkstokter og botnfunn, har eg overskot til å smila når forfattarane beskriv slimålen som «denne strengt tatt lite karismatiske arten», før dei overtyder meg om det banebrytande og viktige i Nansens doktorgrad på den same slimålens nervesystem. Parallelt med at Nordal, Hessen og Lie fortel Bonnevies livshistorie, gjev dei korte innføringar i faghistoria på felt etter felt som Bonnevie går inn i.Dette er vitskapsformidling på sitt aller beste."
Arnhild Skre , Nrk.noLes hele anmeldelsen