La oss ta den blå himmelen med storm forteller historien om en politisk prosess med store motsetninger, nemlig utbyggingen av de såkalte monstermastene i Hardanger. Diktene reiser spørsmål som angår oss alle om forvaltningen av naturen. Odveig Klyve levendegjør sammenhenger og konflikter mellom mennesker, natur og samfunn på en helt særegen måte i denne sterke og viktige diktsamlingen.
Omtale
Forfatter(e)
Anmeldelser
”Mi vurdering er at den gode avantgardisten Odveig Klyve
syner seg i dikt der «bonden» og «ministeren» vekslar om å gje røyst til
roller, tankar til personlege roller i samfunnet. Boka sin tittel er LA OSS TA
DEN BLÅ HIMMELEN MED STORM. Og boka fortener å få mange lesarar og bli
TV-teater. Odveig Klyve er heilt spesiell i dag når det gjeld å la eit heilt
poesiverk bli inspirert av ein norsk politisk konflikt. Frå før har ho synt
evna å kunne trekkje det poetiske ut av sjukdomen alzheimer i eit heilt verk.
Og etter dette fekk ho trekkje essensen ut av fotballsporten - som langt ifrå
er nokon sjukdom - gjennom ei konsentrert poesibok.”
Helge Rykkja, www.helgerykkja.comLes hele anmeldelsen
”Romantikkens program var å skrive dikt om hva som helst: alt skulle kunne poetiserers. Moderne lyrikk følger gjerne oppskriften, men få aksler en slik utfordring som Odveig Klyve” La oss ta den blå himmelen med storm” bringer med seg langt videre perspektiver enn politisk brodd mot drøye 90 kilometer kraftlinje på Vestlandet. Variasjonen i virkemidler gjør Klyves diktsamling spennende å lese, samtidig som den sprenger grensene for politisk diktning. Klyves dikt stiller store spørsmål i klimakrisens tid, med små bokstaver: ”kva er eit menneske ei stemme/ kva er demokrati/kva er sanning/ kva er det som vaklar i stormane/ lik villfarne monster /lik veldige/manipulasjonsmonument. ”
Tom Egil Hverven, Klassekampen
