Jens lever. Han er drevet i land på Daumannsøya og blir reddet av vakre, forførende Lavina. Men han husker ingenting fra fortiden, og må stole på at det er sant som Lavina sier: at han heter Andreas, og at de to er gift.
Men stadig ser han bilder av en annen i drømmene sine - en lyshåret kvinne med varme, brune øyne ...
Elisabeth oppdager at vesle Amanda blir utnyttet som taus på en gård i bygda. Hun tar affære, og får nye fiender. Nikoline blir stadig frekkere. Elisabeth forstår at hun må bli kvitt henne - men hvordan? Samtidig går tankene hennes til Jens. Hva er skjedd? Hvor er han?
Først hadde Lavina kvittet seg med vrakrestene fra båten hans. Deretter hadde hun løyet ham huden full. Hun hadde funnet ham i fjæra, sa hun. Båten hans var borte. En sterk, ung kar som han kunne ta mange tunge tak for henne, og det trengtes. Det skortet på mannfolkhjelp, alene som hun var på øya. Overlevde han, skulle han gjøre nytte for seg ...
