Naboen er over hundre år gammel og likner en inntørket drue. Hun heter frøken Pollestad og jobber som heks. Tryller med ting langs veien. Får bilene til å stoppe. Lar løvet fly fra greinene. Bare jeg vet at naboen er en heks, derfor må jeg spionere på hennes med kikkerten min mens jeg skjuler meg i usynlighetskappa mi.
Overalt leter heksa etter ting til suppa si. Den har snart kokt i over hundre år nå. Det lukter kokt tiger i hele trappeoppgangen vår.
Den som drikker den suppa er dødsens. Da skjer noe grusomt, jeg bare vet det. Det må aldri, aldri skje.
Naboen er en heks har en klassisk atmosfære over seg, den sanser og ser gjennom barnets øyne og vet noe de voksne ikke vet.