Erle finner ut at Theodors mor er enda mer radikal enn ham. Samtidig blir vennskapet mellom de to unge stadig sterkere, og da de sammen får muligheten til å gjøre en innsats for museet, nøler hun ikke et øyeblikk …
Det ble Erles tur til å skotte mot døren. Hørtes det ikke ut som om det knirket i trappen? Og rørte dørklinken på seg?
Theodor var taus mens han forsiktig la sommerfuglplaten på plass i glassrammen.
En lyd fikk Erle til å snu seg. Hun skjønte først ikke hva bevegelsen i døren var. Skikkelsen var sortkledd, også ansiktet var dekket av noe mørkt.
Hun rakk bare å trekke pusten for å skrike, for i neste øyeblikk bykset den sortkledde frem og grep tak i henne.
