En varm sensommerdag kommer unge Olea vandrende til en gård i Gudbrandsdalen. Hun tas vel imot av kokka og tjenestepiken, men herskapet skjuler flere hemmeligheter. Samtidig herjer en røverbande i bygda, og snart kastes Olea inn i et forrykende eventyr.
«Kommer du langveisfra?»
«Fra flatbygdene sør for Mjøsa.»
Kvinnen slo hendene mot de kraftige hoftene og gjorde store øyne. «Har du vandret hele denne lange veien uten annen hjelp enn apostlenes hester?»
«Ja, frue.» Olea neide igjen og håpet at det ikke ble flere spørsmål om ferden nordover. I så fall ble hun nødt til å dikte opp en løgn. Hun hadde bestemt seg for å sette et skille mellom før og nå. Starte forfra atter en gang, bare med den forskjellen at hun nå eide seg selv.
