Det nærmer seg premiere på Svanesjøen. Lillian er glad for å ha skaffet Lillebjørn jobb som scenearbeider.
Lite aner hun om at det skal bli skjebnesvangert. Det er onde krefter i sving blant mennesker hun stoler blindt på.
– Heter han Lazlo, han du danser med?
– Ja, svarte Lillian.
Broren kjente også en som het Lazlo, en sleip og beregnende fyr.
Uroen grep Lillian. Kunne det være den samme mannen de snakket om?
– Nei, sa Lillebjørn, for han som Lillian beskrev, passet jo ikke med den fyren han kjente.
– Da er det ikke samme mann! lo Lillian lettet.
