Det nærmer seg premieren på Svanesjøen. Lillian er strålende fornøyd med å ha skaffet Lillebjørn et oppdrag som scenearbeider på teateret. Lite aner hun om at det skal bli skjebnesvangert. Det er onde krefter i sving blant mennesker hun stoler blindt på.
– Heter han Lazlo, han du danser med?
– Ja, svarte Lillian.
Broren kjente også en som hette Lazlo, en sleip og beregnende fyr.
Uroen grep Lillian for alvor. Kunne det være den samme mannen de snakket om?
– Samme person kunne det ikke være, sa Lillebjørn, for den Lazlo som Lillian beskrev, passet jo slettes ikke med den som han kjente.
– Da er det ikke samme mann! Garantert! lo Lillian lettet.
