Se oss danse er andre bok i Leïla Slimanis romantrilogi som ble innledet med De andres land. De andres land utkom på norsk i 2021 og ble omtalt av Aftenposten som «fargerik», «sensuell» og «obligatorisk lesning». Hele trilogien er inspirert av Slimanis egen fransk-marokkanske familiehistorie. I Se oss danse er vi kommet frem til det viktige året 1968. Mens moren Mathilde var hovedperson i De andres land, handler det nå mest om datteren Aïcha – som returnerer til Marokko etter fire års medisinstudier i Strasbourg. I Frankrike står studentene på barrikadene og krever samfunnsendringer, hjemme i Marokko møter Aïcha et stokk konservativt samfunn. Den samme kvelden som amerikanske astronauter lander på månen, blir Aïcha kjent med en gruppe unge intellektuelle som vil fornye Marokko. Er det sammen med dem hun skal prøve å finne sin plass i dette landet som blir styrt av en autoritær konge og der alle leger frem til nå har vært menn? Se oss danse er en frodig og oppslukende lydbok om frigjøring – fra både familiens og samfunnets krav og forventninger. Det er også en roman som kaster lys over mange viktige problemstillinger i Europa i dag, for eksempel hvordan manglende jevnbyrdighet skaper fiendskap mellom befolkningsgrupper.
Se oss danse
Omtale
Forfatter(e)
Leïla Slimani
Fransk-marokkanske Leïla Slimani (f. 1981) regnes som en av sin generasjons mest fremtredende franske forfattere.
Etter å ha jobbet flere år som journalist romandebuterte hun på prestisjeforlaget Gallimard med I udyrets hage i 2014. To år senere ga hun ut Vuggesang, som brakte henne Goncourt-prisen og som gjorde henne til en internasjonal litterær verdensstjerne. Denne boka er solgt i over en million eksemplarer bare i Frankrike, og den er oversatt til mer enn 40 språk.
I 2020 kom romanen De andres land. I denne boka, som er den første i en bebudet trilogi, har hun latt seg inspirere av sine besteforeldres historie. Oversettelsesrettigheter er solgt til 35 land. I 2023 utkommer andre bind i trilogien, Se oss danse, på norsk.
Slimani har i alle sine romaner interessert seg for kvinner som står på utsiden av samfunnet, eller som havner på kant med samfunnets normer. Hennes to første romaner er klarsynte dybdeboringer i sinnet til to kvinnelige outsidere: den sex-avhengige journalisten Adèle i I udyrets hage og den selvutslettende og dypt ensomme dagmammaen Louise i Vuggesang. I trilogien som innledes med De andres land, spenner Slimani opp et bredere lerret og forteller sin egen familiehistorie med handling fra Marokko under og etter det franske kolonistyret. Også her skildres kvinner i skvis mellom samfunnets forventinger og egne behov, men friheten de higer etter, virker paradoksalt nok mer innen rekkevidde enn for kvinnene i Slimanis to første romaner.
I Aftenpostens anmeldelse av De andres land våren 2021 skrev anmelder Mari Grydeland: «Romanen kjennes som obligatorisk lesing. I et Europa der flyktninger sørfra fortsatt drukner i Middelhavet, har vi en plikt til å lære mer for å forstå vår del av historien. Hvis jeg kan underholdes samtidig, er det bare å ta på lesebrillene.»
Ved siden av forfattervirksomheten har Slimani siden 2017 representert president Emmanuel Macron som ambassadør for organisasjonen La Francophonie. Der arbeider hun for å fremme mangfoldet i det franske språket i verdens fransktalende land. Slimani er en aktiv feminist og samfunnsdebattant og har grunnlagt et kollektiv som kjemper for kvinners rett til å ta abort og for avkriminalisering av homofili i Marokko.
Leïla Slimani har vunnet en rekke priser for sitt forfatterskap og samfunnsengasjement. I tillegg til Goncourt-prisen har hun mottatt den marokkanske Mamounia-prisen, Le Grand Prix des Lectrices Elle og Simone de Beauvoir-prisen for sitt engasjement for kvinners rettigheter.
Mer om Leïla Slimani