Damenes trivelige utflukt til Liljedahl herregård får en brå slutt når Ellen og Anka blir sporløst borte på veien hjem.
«Husk at vi må være stille,» sa Louise og la pekefingeren mellom leppene. «Ikke et eneste ord.»
«Vi kan tie når vi må,» svarte Kirsti.
«Bra. Da inntreffer tausheten fra dette øyeblikk.»
De listet seg fremover like lydløst som indianere på speidertokt etter fiendtlige cowboyer. Henny rakk å tenke at hun ikke kunne huske at damene noensinne hadde tidd så lenge sammenhengende, før hun sperret opp blikket og brøt stillheten.
«Men i alle dager …»
