Hver og en av oss blir gammel på sin egen måte. Kanskje blir vi 100 år? Få har tidligere skrevet om å være så gammel, mens de selv står midt i sin høye alderdom. Tordis Ørjasæter er 97 år og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteraturen, om dagene som går og tiden som har gått. Ingen går uberørt fra denne teksten: klokere, mer optimistisk og full av beundring for å stå livet ut.
Stadig fortsetter jeg å leve
Andre formater
Omtale
Forfatter(e)
Anmeldelser
Rik leseropplevelse
«Boken er lettlest, men tung på innhold og tanker ... Boken er dypt personlig, men allmenngyldig. Jeg anbefaler den sterkt som berikelse og kanskje til og med samtale dersom vi tør å snakke om noe vesentlig vi fortier i det daglige.»
Arvid Heiberg, Tidsskriftet Michael (Det norske medicinske Selskab)Les hele anmeldelsenTidens fylde
«Ørjasæter har en utvungen skrivemåte som gir leseren et stort refleksjonsrom ... Samtidig har Ørjasæter som forfatter alltid hatt et følsomt blikk for livsbuen, hva det for den enkelte innebærer å leve livet (å ha vært et barn, og bli voksen, ja, å «bli voksen mange ganger», som det står i årets bok), og hva det for henne selv innebærer å fortelle om det, enten det er eget liv hun skriver om, eller andres: Nini Roll Anker, Sigrid Undset, Tove Jansson.»
Kaja Schjerven Mollerin, KlassekampenStolthet og alderdom
«Ørjasæter skriver varmt og stillferdig om hvordan forholdet til tid og rom, høyde og dybde endrer seg i livets aller siste fase …
viser fram hvordan alderdom kan forstås på helt andre premisser og i et helt annet språk enn det politiske debatter om «eldrebølgen» tilbyr»
