På vandring dypt inni skogene i nord treffer Olea endelig sine kjære røvere igjen.
Olea skottet forsiktig på Eugen. Smilet hvilte på leppene hans, ikke hardt og fandenivoldsk, men avslappet og mykt. Da Isak begynte å synge en vise på rodi, reiste Eugen seg og rakte henne hånden.
Mens Isak sang og Hans og Sebastian klappet takten, danset de. Hånden hans i hennes, mens den andre armen hans holdt rundt livet hennes. Hun lot seg lede, fulgte rytmen hans trinn for trinn, kunne fulgt ham til verdens ende.
