Karl Granum legger press på Kåre for å få ham til å gifte seg med Line. Gårdsgutten er fullstendig ute av seg og sleper seg hjemover med ustøe skritt. Der får han øye på Maren i vinduet, og faller for fristelsen til å finne veien opp til hennes soverom. – Jeg måtte se deg. Kåre stirrer henne inn i øynene. Maren vemmes da hun merker lukten av sprit. – Du er vakker. Han legger pannen mot hennes. – Gå, Kåre! – Du kan bare innrømme at du har lyst på meg også. – Nei, Kåre. Jeg har aldri brydd meg om deg på den måten. Slipp meg! Plutselig presser han seg hardt inntil henne.– Du er litt av en villkatt, hveser han. – Men jeg kan temme sånne som deg.
