Det bygger opp til storm rundt lille Isak, og selv om hovedpersonen selv ikke er gamle karen, forstår han mer enn nok.
Isak satte seg på huk, og pusen stanget mot knærne og skuldrene hans. Den malte høyt og strøk halen over ansiktet hans til han hikstet av fryd.
– Pus liker Isak. Han kikket opp på Adeline med strålende øynene. – Pus snill. Ikke damen, la han til. – Damen sint på Isak.
