På Ona er våren i emning, og Eir gleder seg til hjemreisen. Vinterfisket har vart lenge nok, og savnet etter dem der hjemme er stort. Først når hele familien er trygt samlet på Haugen, finner hun roen – inntil hun en dag får uanmeldt besøk …
Lensmannen kikket seg rundt. «Jeg skal si dette stedet skal få stor plass i min krimkrønike, fru … Kinn. Det er jo smått utrolig at en så idyllisk fiskerbygd som dette kan være slik en yngleplass for kriminell adferd.»
Eir sto lamslått fremfor ham. Han kunne da ikke mene at hun hadde noe med disse grufulle hendelsene å gjøre?
