Endelig skal Emma få treffe de andre på malerkurset. Hun er spent, og er redd for at de andre vil se ned på henne fordi hun er kvinne. Heldigvis skal Ingvalds søster også være med på kurset. Emma håper hun vil få god kontakt med henne.
Endelig slapp hun hånden hennes og satte seg ved siden av henne. Emma ble stum. Hva skulle hun si til dette? Holdt Alida henne for narr? Hun husket hvor direkte Nicolai kunne være, kunstnere var kanskje annerledes enn andre. Moren hadde irritert seg over hans væremåte, og nå fikk Emma den samme følelsen. Forsto ikke denne kvinnen hvor ille berørt hun ble?
