Fransk-marokkanske Leïla Slimani, f. 1981, regnes som en av sin generasjons mest fremtredende forfattere.
Etter å ha jobbet flere år som journalist romandebuterte hun på prestisjeforlaget Gallimard med I udyrets hage i 2014. To år senere ga hun ut Vuggesang som brakte henne Goncourt-prisen og som gjorde henne til en internasjonal litterær verdensstjerne. Denne boka er solgt i over en million eksemplarer bare i Frankrike, og den er oversatt til mer enn 40 språk.
I 2020 kom romanen De andres land. I denne boka, som er den første i en bebudet trilogi, har hun latt seg inspirere av sine besteforeldres historie. Oversettelsesrettigheter er solgt til 35 land.
I 2023 utkommer andre bind i trilogien, Se oss danse, på norsk.
I Aftenpostens anmeldelse av utgivelsen De andres land i februar 2021 (https://www.aftenposten.no/kultur/i/0KoG50/bokanmeldelse-lovende-start-paa-slimanis-marokkanske-familiesaga) innleder anmelder Mari Grydeland med følgende tekst:
"Fransk-marokkanske Leïla Slimani (39) ble en stjerne etter suksessen med thrilleren Vuggesang (2016). Boken vant Gouncourtprisen, ble oversatt til over 40 språk, solgte over én million kopier og er blitt filmatisert.
Slimani var den første fransk-marokkanske kvinnen som vant Gouncourtprisen. Kuriøst nok førte boksuksessen til at Emmanuel Macron ringte og tilbød Slimani jobb som kulturminister.
Hun takket forfjamset nei, men sa ja til å bli offisiell ambassadør for fransk språk og kultur, for organisasjonen La Francophonie. Slimani er utdannet fra Sciences Po og jobbet tidligere som journalist, men er den første som har fått dette vervet, uten politisk erfaring.
Nå forlater Slimanis det moderne bourgeoisiets barnevakt-utfordringer i Paris, som hun skremte leserne med i den elegant komponerte Vuggesang.
De andres land utspiller seg på landsbygda utenfor byen Meknès under kolonitiden, fra etterkrigstiden og frem til frigjøringen av Marokko i 1956. Boken er første bind i en trilogi basert på forfatterens familiehistorie.
Som historiske romaner flest er den mange ting på en gang; en kjærlighetshistorie og en familiehistorie, men også en historie om kolonitiden og frigjøringen av Marokko.
Romanen utforsker ideen om raseblanding, for kan man egentlig snakke om raseblanding når man ikke deler mennesker inn i raser? Kulturkræsj, klassekamp og kvinnekamp er andre temaer som flettes inn, for er ikke alle kvinner i patriarkalske samfunn også kolonisert av mannen?"
