Boktips

Boktips med Lars Saabye Christensen og Ingvar Ambjørnsen

Ingvar Ambjørnsen (f. 1956) vokste opp i Larvik, men har bodd mesteparten av sitt voksne liv i Hamburg i Tyskland. Han debuterte i 1981 med 23-salen, og har siden utgitt et stort antall kritikerroste og prisbelønte bøker i flere sjangre - romaner, kriminalromaner, novellesamlinger, barne- og ungdomsbøker og essaysamlinger. Hans store gjennombrudd kom med romanen Hvite niggere (1986), en generasjonsroman som er blitt stående som en klassiker i nyere, norsk litteratur. Kritikerne fikk for alvor øynene opp for novellisten Ambjørnsen med Natt til mørk morgen (1997). Høsten 2003 kom novellesamlingen Delvis til stede. Novellene i sistnevnte samling blir beskrives som åpne, med mye handling og dialog, noen av dem nærmest som små romaner. Forfatterens tre novellesamlinger er siden utgitt samlet i Djevelens fødselsdag (2006 og 2016).

Ambjørnsens ungdomsserie om Pelle og Proffen fikk et stort publikum på 80- og 90-tallet, og oppdages av stadig nye ungdomskull. Flere av bøkene i serien har blitt filmatisert. Mest kjent er nok Døden på Oslo S (1990), en film som raskt ble et kultfenomen. Nationatheatret har i nyere tid dramatisert romanen med samme navn, og oppsetningen av "Døden på Oslo S" på Økern-senteret i Oslo (2023) ble en stor suksess både kunstnerisk og publikumsmessig.

Med de fire romanene om Elling - Utsikt til paradiset (1993), Fugledansen (1995), Brødre i blodet (1996) og Elsk meg i morgen (1999) - ble Ambjørnsen en av våre mest leste samtidsforfattere. Forfatterens humor og dype innsikt i menneskesinnet gjorde at romanserien om den ensomme Elling ble en stor salgssuksess, og innbrakte ham Brageprisen, Bokhandlerprisen og Riksmålsprisen. Bøkene danner utgangspunkt for flere teaterstykker, satt opp i mange land, og populære filmer, som Elling, nominert til Oscar i 2001.
I 2019 kom en etterlengtet oppfølger til Elling-bøkene, Ekko av en venn, som også høstet gode kritikker og raskt ble trykket i flere, store opplag. Nevnes bør også de to "ekstra" Elling-bøkene, rapporter fra Elling selv: Ingen kan hjelpe meg (Elling leser Houellebecq, 2020) og Yoko Ono er en sjarlatan (tekster fra Ellings eget univers, 2020).
I 2023 markerte Cappelen Damm at det var 30 år siden Ingvar Ambjørnsens roman Utsikt til paradiset utkom, med festskriftet Kjære Elling 30 år med utsikt til paradiset.

Ingvar Ambjørnsen er en av våre mest leste samtidsforfattere, med et svært bredt publikum. I tillegg til prisene som er nevnt ovenfor, er han også tildelt Anders Jahres kulturpris, Willy Brandt-prisen, Hedersprisen fra Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur og andre prestisjefylte utmerkelser. Bøkene hans er utgitt i mer enn 30 land. Til forfatterens 60-årsdag kom Morten Auklends bok Navnløs erfaring - lesninger i Ambjørnsens novellekunst 1994-2003 ut. I en egen del av boken tegner Jon Rognlien et interessant portrett av forfatteren.

Nedenfor mer om utvalgte bøker fra Ambjørnsens hånd:
Innocentia Park (2004) er en annerledes roman fra Ingvar Ambjørnsen. Handlingen er lagt til Tyskland, og fortelleren, en tysk eiendomsmagnat, er en helt ny type i forfatterskapet. Det er en eksistensiell roman om tretthet, oppbrudd og dekadense, med ypperlige skildringer fra Hamburg og Berlin. Handlingen i En lang natt på jorden (2007) er også lagt til Tyskland. Romanen er en dypt menneskelig, bitende og underholdende skildring av en mann som føler han nærmer seg slutten, men får et ekstranummer blant de levende som han ikke hadde kunnet forestille seg.

I Opp Oridongo (2009) og Natten drømmer om dagen (2012) er Ambjørnsen tilbake i Norge. I sistnevnte møter vi vandreren Sune, som bryter seg inn i hytter i fjell- og skogsområder på Østlandet. Han stjeler proviant og flanellskjorta fra knaggen, men maler gjerne sørveggen samtidig. Ut av ilden (2014) er en underholdende og besk roman om en kriminalforfatter som går på akkord med seg selv.

Ambjørnsen har i alle år vært en populær barne- og ungdomsbokforfatter. Mest kjent er kanskje ungdomsserien om Pelle og Proffen, som ble relansert med nytt design i 2005. Bøkene er også filmatisert og var utrolig populære da de kom i 1987. De leses fremdeles blant unge, og tar for seg de to Torshov-guttene som vikler seg inn i stoffmiljø, prostitusjon, miljøspørsmål, mord, nazistiske grupperinger og religiøse sekter. Bokhandlerforeningen kåret Døden på Oslo S till 80-tallets beste barne- og ungdomsbok.

Se oversikt over Pelle og Proffen-bøkene her!

Drapene i Barkvik presenterer oss for Fillip Moberg, 16 år, som bor hos onkelen sin etter at det har skåret seg helt med begge foreldrene. Onkel Ernst er journalist i Nye Kriminaljournalen og en ytterst dårlig fotograf. Fillip Moberg er et spennende bekjentskap.

Samson & Roberto er en kritikerrost serie for de yngste. Her møter vi blant annet den lurvete hunden Samson og den smarte katten Roberto. Sammen driver de Fjordgløtt Pensjonat der fred og vennskap blomstrer, men hvor også merkelige tildragelser skjer. Serien inneholder bøkene Arven etter onkel Rin-Tin-Tei, Krakilske Kamerater, Pater Pietros hemmelighet og Kaptein Nero.

Se oversikt over Samson & Roberto-bøkene her!

I flere tiår har Ingvar Ambjørnsen, med Tyskland som utkikkspunkt, betraktet Norge og nordmenn med et skjevt avstandsblikk. Små og store begivenheter i Norge og verden har vært tema for hans krasse kåserier og aktuelle betraktninger. Med Svart på hvitt. Ytringer 1995 til 2012 er artiklene samlet bokform.

Lars Saabye Christensen er født i Oslo 21. september 1953. Han debuterte med diktsamlingen Historien om Gly (1976), som han fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for. Før debuten hadde han allerede flere dikt på trykk, og deltatt i utgivelsen av det litterære undergrunnstidsskriftet Dikt og datt. Sin første roman utga han i 1977 med tittelen Amatøren. Saabye Christensen hevder ofte at alle hans romaner kunne ha båret den samme tittelen. Mennesker som sliter med indre usikkerhet og manglende oversikt over eget liv, som ikke stiller profesjonelt velforberedte i alle livets situasjoner, men velger galt og opptrer klossete – dette er personer han har en stadig tilbakevendende kjærlighet for i sine bøker.

Etter Amatøren fulgte ytterligere tre diktsamlinger samt to romaner, deriblant Jokeren, som også ble hovedbok i Bokklubben Nye Bøker (1982).

Gjennombruddet kom med Beatles (1984), som er blant de største litterære salgssuksesser i Norge noensinne, og som stadig nye ungdomsgenerasjoner trykker til sitt hjerte. Fortellingen om de fire ungdommene Kim, Seb, Ola og Gunnar, som vokste opp i Oslos nest beste vestkant i en tid full av drømmer og forvirring, inneholder spenning, latter, gråt og gjenkjennelse som knapt noen annen norsk roman i moderne tid. Boken er oversatt til flere språk og har fått strålende mottakelse, spesielt i danske og tyske aviser. Sommeren 2006 kåret Dagbladets lesere Beatles til den viktigste roman som var utgitt de siste 25 årene. Beatles ble etter hvert viderført til en trilogi med de litterært sterke Bly (1990) og Bisettelsen (2008).

I 2001 kom det episke storverket Halvbroren, som også ble en internasjonal suksess og vant Nordisk Råds Litteraturpris.

Hele tiden har Saabye Christensen søkt utfordringer innenfor de fleste sjangre. Han har skrevet dikt, romaner, kriminalromaner, noveller, dramatikk, hørespill, barne- og ungdomsbøker, poetiske reiseskildringer og bildedbøker. Som novelleforfatter står han sterkt. Om Ingens (1992) skrev Aftenpostens anmelder Terje Stemland: "Her finnes perler av iakttagelser, sproglige stjernedryss, rik humor, livsglede, vemod, sårhet, sorg, skamfølelse – hele den menneskelige følelsessfære som bare en betydelig forfatter kan gjøre nærværende, levende."

I 1997 kom Den misunnelige frisøren: "Munter og melankolsk, vittig og vemodig, gripende og galgenhumoristisk..." (Øystein Rottem, Dagbladet). Sentralt står også Noen som elsker hverandre fra 1999.

Mitt danske album, en memoarbok fra 2010, traff både et norsk og et dansk publikum. I 2012 kom Sluk, en selvbiografisk preget roman som fikk kritikernes anerkjennelse for sin originalitet og fortellerglede. I 2015 ble Saabye Christensen tildelt Brageprisen for romanen Magnet, som både fikk strålende kritikker og ble en salgsuksess.

I kvartetten Byens spor (1-4), er handlingen, som i Halvbroren, lagt til Fagerborg i Oslo like etter krigen. Bøkene fikk strålende kritikker og nådde et stort, lesende publikum. Om den første boken Ewald og Maj, skrev danske Information blant annet: "Lars Saabye i sitt ess (...) Én av Nordens aller største forfattere, en historieforteller av Guds nåde.».

Lyrikeren Saabye Christensen har vært virksom gjennom hele forfatterskapet. Det er laget flere diktutvalg, bl.a Under en sort paraply (1999), ved Niels Fredrik Dahl, og Hundre og ett dikt (2013), ved Jan Jakob Tønseth, som også har skrevet bokens etterord.

Flere av Lars Saabye Christensens romaner er filmatisert. Han har engasjert seg bredt i filmarbeid både med utgangspunkt i egne og andres historier. Blant annet har han skrevet manus til spillefilmen Brennende blomster (1985) og til NRKs store fjernsynsserie Landstrykere, bygget på Knut Hamsuns August-trilogi. Han har skrevet flere filmmanuskripter basert på sine egne romaner, som Herman, Gutten som ville være en av gutta (Ti kniver i hjertet) og Maskeblomstfamilien, og filmmanuskriptet til Telegrafisten basert på Knut Hamsuns Svermere. Den danske filmen Grisen (2009), basert på novellen med samme navn, ble nominert til Oscar for beste kortfilm. Mange av hans stykker er dramatisert, og Chet spiller ikke her var en suksess på flere scener. Sammen med bandet Norsk Utflukt har han utgitt 6 CD'er.

Saabye Christensen har engasjert seg for å hjelpe frem nye talenter i norsk litteratur. I en tiårsperiode fra 1986 redigerte han forlagets årlige antologi Signaler, en kanal og et samlingssted for nye litterære stemmer i det litterære miljøet. I forbindelse med hans 60-års dag i 2013 ble Saabye-stipendet opprettet. Stipendet er en oppmuntring til nye, litterære talenter, og deles ut årlig til en av fjorårets debutanter på Cappelen Damm. Lars Saabye Christensen er her suveren, som eneste jurymedlem.

I 2006 utnevnte H.M. Kongen Lars Saabye Christensen til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for fortjenestefull innsats for norsk litteratur. I 2018 fikk han Oslo bys høyeste utmerkelse, St. Hallvard-medaljen, for sitt produktive forfatterskap gjennom over 40 år, hvor handlingen i mange av bøkene er lagt til Oslo, forfatterens egen by.

Lars Saabye Christensens nyter stor respekt over store deler av verden. Bøkene hans er oversatt til 36 språk.

"Kanskje er Saabye Christensen en av de forfatterne som best har klart å kombinere bred leserapell med fremragende litterær kvalitet."
Per Thomas Andersen: Norsk litteraturhistorie, 2. utgave.